Anbefalt lesestoff for mer viten om hvordan naturen påvirkes av våre mobiltelefoner og annet trådløst vi omgir oss med

Mange har vist interesse for å få mer kunnskap om hvordan naturen påvirkes av vår bruk av trådløs teknologi. Derfor lager jeg her et litt lengre innlegg med referanser til rapporter som går gjennom forskningen på feltet med mine kommentarer og noen velvalgte sitater. Det er nyere forskning fra 2025 publisert etter at boken kom ut, og som går mye grundigere til verks enn det som står i boken. Jeg har laget et lite utvalg, men det bør være dekkende og gi et godt bilde av forskningsstatus på feltet.

Jeg vil minne om (for de som har lest boka, kanskje nytt for andre) at ingen reguleringsmyndigheter i Norge eller Europa eller USA, har vurdert hvordan vår menneskeskapte stråling påvirker planter, sopp, insekter, pattedyr og alt annet som ikke er mennesker. Reglene våre tar kun hensyn til mennesker og derfor kun organismer som har samme form og størrelse som mennesker. Det bekymringsfulle her er at når tålegrense for stråledoser er beregnet, er en vesentlig faktor størrelse og form. Derfor vil alt som avviker fra menneskekropper oppleve helt andre stråledoser enn de beregningene skulle tilsi.

De rapportene som presenteres under er et veldig lite utvalg av alt som er publisert om hvordan naturen påvirkes av menneskeskapt, radiofrekvent stråling – slik som den som kommer fra basestasjoner for mobiltelefon og andre digitale kommunikasjonsformer som stråler utover naturen. Jeg har valgt ut oversiktsrapporter som gir raske oppsummeringer uten å gi mange eksempler. Men på nettstedet emfkunnskap.no sin side om naturen, finner du flere referanser og omtaler av en del enkeltstudier som påviser sammenheng mellom naturskader og stråling. Eksempler er redusert antall ferdige unger i storkereder, trør som får skader på den siden som vender mot en basestasjon, ospestiklinger som får redusert vekst og fugler som mister orienteringsevnen. Disse kan bedre illustrere hva som faktisk skjer når dyr og planter påvirkes. Men det heter «en svale gir ingen sommer» – eller såkalte «enkeltstudier» er ikke bevis. Det er derfor samlerapportene listet opp under er viktige: De konkluderer på grunnlag av det totale bildet av hva vitenskapen har å si.

Interessant forskningsoversikt fra 2025

En annen publikasjon fra 2025 er en særdeles interessant forskningsoversikt som Einar Flydal har oversatt til norsk her:

Denne ble publisert i det tyske tidsskriftet «umwelt · medizin · gesellschaft» nummer  1/2025 og er skrevet av Peter Hensinger og Matthias von Herrmann med tittelen: “Virkninger av kunstige elektromagnetiske felt på insekter – en kort framstilling av hvor forskningen står”.

Einar skriver om den:

«Selv om artikkelen er skrevet utfra situasjonen i Tyskland, er den direkte overførbar til Norge: Vi har i stor grad samme slags insekter, de samme grenseverdiene og strålevernet bruker de samme retningslinjene som i Tyskland.

Artikkelen oppsummerer forskningens historie og dagens kunnskapsstatus. Den er særdeles lesbar og rimelig kort. Den beveger seg også inn i spørsmålet om hva slags konsekvenser kunnskapen nå må få: føre-var-prinsippet må brukes på grenseverdiene for all mobilstråling, strålefrie verneområder må etableres, og det må finansieres uavhengig forskning.»

Du kan laste ned oversettelsen fra Einars blogg og da er den på 10 sider med flere figurer.

Grundig rapport fra november 2025

Først vil jeg nevne en helt ny rapport som er kommet – i skrivende stund: desember 2025.

https://www.frontiersin.org/journals/public-health/articles/10.3389/fpubh.2025.1693873/full

Den er gratis å laste ned. Tittelen er:

Flora and fauna: how nonhuman species interact with natural and man-made EMF at ecosystem levels and public policy recommendations

Den er skrevet av fire erfarne forskere fra universiteter i USA: Berkeley, Seattle, Washington DC, og MIT i Boston. Her er sammendraget som jeg har oversatt til et lett forståelig norsk. Det gir først en god oppsummering av den raske utviklingen innen trådløs teknologi og til slutt kort om påvirkning på levende organismer og hva som bør gjøres for å beskytte naturen:

De siste 60 årene har nivåene av elektromagnetiske felt (EMF) i omgivelsene økt jevnt. Dette gjelder særlig stråling i radiofrekvensområdet, som brukes av trådløs teknologi. Hver ny teknologi har lagt til et nytt lag med slik stråling, med sine egne måter å sende signaler på. Resultatet i dag er et komplekst og konstant “stråletåke” av svak, men biologisk aktiv stråling som påvirker både mennesker og andre arter.

De nye generasjonene av bredbånd – 5G og 6G – bruker mange frekvenser samtidig og går høyere opp i frekvensspekteret enn tidligere teknologier. Disse nettverkene sender signaler over deler av det elektromagnetiske spekteret som ingen tidligere sivil teknologi har brukt i stor skala. Utbyggingen har skjedd raskt og i et omfang som ikke finnes naturlig i naturen. Det betyr at vi nå har kontinuerlig eksponering, døgnet rundt, for en ny type “luftforurensning”.

Selv om eksponeringsnivåene varierer mye lokalt – for eksempel mellom by og land – har situasjonen endret seg med den store økningen i antall satellitter i lav jordbane. De sender radiofrekvent stråling mot jorden i brede mønstre, noe som gjør at slike geografiske forskjeller nesten er visket bort. Det finnes i praksis ingen steder på jorden i dag som er helt frie for radiofrekvent stråling.

Mange dyr er svært følsomme for jordens magnetfelt. De bruker magnetiske signaler til å orientere seg, vandre, finne mat, velge partner, forsvare territorier og utføre mange av livets oppgaver. I motsetning til mennesker har mange arter utviklet sanseorganer som kan registrere svært svake elektromagnetiske signaler – ofte helt ned mot nivåene i jordens naturlige magnetfelt. Selv svært svake menneskeskapte signaler kan derfor forstyrre viktige funksjoner hos både dyr og planter.

Dagens grenseverdier er laget for å beskytte mennesker, ikke andre arter. Rapporten beskriver hvordan dyr og planter har egne fysiologiske egenskaper som gjør dem sårbare, og hvordan dagens eksponeringsnivåer kan treffe resonanser som forstyrrer dem.

Det foreslås flere tiltak for å beskytte natur og dyreliv. Blant disse er å se “luften” som en del av naturens leveområder, følge eksisterende lover bedre, endre bruk av frekvenser, forbedre design av utstyr og nettverk, og å redusere enkelte konkurransedrevne økonomiske modeller som presser frem stadig mer stråling. Rapporten foreslår også å opprette soner uten EMF i perioder med migrasjon og hekking der dette er mulig.

Rapporten er på 17 sider med 118 referanser til forskningsartikler og andre rapporter.

Her er noen utdrag fra sammenfatningen på slutten av rapporten oversatt til enkelt norsk:

Nesten alle planter og dyr på land, og også noen marine organismer, blir påvirket av menneskeskapte elektromagnetiske felt (ELF/RF-EMF). Dette skjer selv ved svært lave nivåer, bare litt høyere enn den naturlige bakgrunnsstrålingen. Forskningen som viser slike effekter, er tydelig og godt dokumentert (9, 47, 48). Likevel fortsetter offentlige myndigheter å ignorere eller bagatellisere disse virkningene, selv om det stadig kommer mer forskning som viser at EMF kan være skadelig for mange ulike arter. Dermed står et viktig område innen miljøbeskyttelse uten tilstrekkelig oppfølging.

Vi står midt i det som kalles den sjette masseutryddelsen (116, 117). I en slik situasjon er det ikke lenger forsvarlig å ikke handle. Den raske og ukontrollerte økningen i elektromagnetiske felt kommer på toppen av de mange andre alvorlige truslene mot dyre- og plantelivet. vis vi effektivt får redusert EMF-belastningen som naturen utsettes for, kan det gi truede arter bedre muligheter til å hente seg inn og snu bestandsnedgangen.

Regulerende myndigheter må derfor innføre vitenskapsbaserte grenser som tar hensyn til den konstante, lav-intensive eksponering av miljøet. Det trengs grundige miljøvurderinger, og behandle EMF som en biologisk aktiv forurensning. Overlevelsen til utallige arter avhenger av hva vi velger å gjøre i dag.

Alle seriøse undersøkelser om hvordan EMF påvirker dyre- og planteliv må ta utgangspunkt i organismenes reelle biologiske egenskaper og reaksjoner, ikke i de dosimetriske beregningsmodellene som dagens menneskebaserte grenseverdier baserer seg på (49). Enhver påstand om at standardene for mennesker er tilstrekkelige for ikke-menneskelige arter (118), må utfordres som en fysiologisk umulighet. Dagens økende nivåer av EMF i miljøet kan være i ferd med å skape en økologisk krise (9). Nye 5G-nettverk og planlagte neste-generasjons nett vil sannsynligvis treffe nøkkelarter som insekter, som hele næringskjeden er avhengig av for å overleve.

Indisk rapport fra 2012

I 2012 endret India sine grenseverdier ved å senke dem til 1/10 av de gamle, som var de samme som vi har. Det var flere grunner til dette, men en av grunnene var hensynet til dyre- og plantelivet. Her er en artikkel som oppsummerer forsking som viser hvordan stråling fra basestasjoner og andre trådløse enheter påvirker både «biologiske systemer» og økosystemer:

Saravanamuttu, Sivani & Sudarsanam, D.. (2013). Impacts of radio-frequency electromagnetic field (RF-EMF) from cell phone towers and wireless devices on biosystem and ecosystem—A review. Biology and Medicine. 4. 202-216.

https://www.researchgate.net/publication/258521207_Impacts_of_radio-frequency_electromagnetic_field_RF-EMF_from_cell_phone_towers_and_wireless_devices_on_biosystem_and_ecosystem-A_review

Rapporten er på 15 sider med en lang rekke referanser. Her er sammendraget på engelsk:

This paper summarizes the effect of radio-frequency electromagnetic field (RF-EMF) from cell towers and wireless devices on the biosphere. Based on current available literature, it is justified to conclude that RF-EMF radiation expo- sure can change neurotransmitter functions, blood-brain barrier, morphology, electrophysiology, cellular metabolism, calcium efflux, and gene and protein expression in certain types of cells even at lower intensities. The biological consequences of such changes remain unclear. Short-term studies on the impacts of RF-EMF on frogs, honey bees, house sparrows, bats, and even humans are scarce and long-term studies are non-existent in India. Identification of the frequency, intensity, and duration of non-ionizing electromagnetic fields causing damage to the biosystem and ecosystem would evolve strategies for mitigation and would enable the proper use of wireless technologies to enjoy its immense benefits, while ensuring one’s health and that of the environment.

En av de første større, grundige rapportene om påviste virkninger på dyr og mennesker

I 2007 var det et tysk initiativ for å få en oversikt over forskning som påviser skader på dyr og mennesker fra trådløs teknologi. Dette er et tidlig initiativ og en av de første, større gjennomgangene av forskningen. Selv da var det mye å fortelle så rapporten er på 49 sider og den gir en grundig gjennomgang av flere aspekter ved EMFs påvirkning på levende organismer. Den gir bl.a. en presentasjon av mekanismene i kroppen som påvirkes. Rapporten er oversatt til engelsk:

Warnke, Ulrich. “BEES, BIRDS AND MANKIND Destroying Nature by ‘Electrosmog’.” (2008).

Den kan hentes herfra:

Allerede for nesten 20 år siden slo Warnke fast til slutt i sin oppsummering (min oversettelse):

I mange tiår har forskningsresultater som viser at de naturlige elektriske og magnetiske feltene – og deres variasjon – er en avgjørende forutsetning for orienteringen og navigasjonen til en lang rekke dyrearter, vært fritt tilgjengelige.

Det som også har vært kjent for vitenskapen i mange tiår, er at vi mennesker er avhengige av dette naturlige miljøet for mange av våre livsviktige funksjoner.

I dag er imidlertid dette naturlige informasjons- og funksjonssystemet hos mennesker, dyr og planter blitt overlagret [forstyrret] av et enestående tett og energirikt nett av kunstige magnetiske, elektriske og elektromagnetiske felt, generert av en rekke mobilradio- og trådløse kommunikasjonsteknologier.

Konsekvensene av denne utviklingen har også blitt forutsagt av kritikere i mange tiår, og kan nå ikke lenger ignoreres. Bier og andre insekter forsvinner, fugler unngår enkelte områder og blir desorientert andre steder. Mennesker rammes av funksjonsforstyrrelser og sykdommer – og de som er arvelige, overføres til neste generasjon som nedarvede skader.