Lørdag 18. oktober 2025 skal jeg og en rekke andre forskere holde foredrag på Litteraturhuset om hvordan vår bruk av trådløs teknologi og elektrisitet påvirker naturen generelt og insekter spesielt. Medarrangør av seminaret er Foreningen for EMF-reform, hvor jeg sitter i styret. Les mer HER.

Boka kan kjøpes her på dette nettstedet, se fanen «Kjøp boka». Du kan også bestille i bokhandler. Under fanen «Fra boka» finner du innholdfortegnelse og utdrag av de delene av boka hvor det refereres til fagartikler, rapporter og nettsider. Disse er laget for å gi leserne klikkbare lenker slik at man kan gå rett til det refererte stoffet.

Mye av det samme stoffet som står i boka, men i mindre bearbeidet form, finner du på nettstedet emfkunnskap.no.

Her er en presentasjon av hva boka handler om. Teksten er svært likt bokas kapittel 1:

Hva er problemet? Hvorfor skal jeg bry meg?

Stråling fra trådløs teknologi

Denne boka handler om all stråling fra trådløs teknologi: Fra mobiltelefoner, PC-er, iPods, smartklokker, smartringer, smarthøyttalere, WiFi, Bluetooth, DAB-radio, TV-signaler, GPS, SpaceX og TETRA (nødetatenes kommunikasjonsnett) og dessuten strålingen fra mye man ikke er klar over, som husalarmer, de nye strøm- og vannmålerne, alle elektroniske prislapper i matvarebutikkene og alt mulig «smart» man kan styre via en app. Moderne biler er også stappfulle av slik stråling, både på innsiden og utsiden.

Denne typen stråling har mange navn. I boka brukes «stråling» og «EMF» som står for Elektromagnetiske felt. Mange bruker også begrepet RF-EMF – Radiofrekvent EMF.

Uenighet om helsefaren ved stråling fra trådløs teknologi

Globalt er det svært ulike meninger om vår bruk av trådløs teknologi er helseskadelig eller ikke. Denne boka vil gi deg en forståelse av hva man er uenige om, og hvorfor uenigheten har oppstått.

Norge, de andre nordiske landene og en del andre europeiske land samt USA, Canada, Japan og Australia har omtrent det samme regelverket for stråling fra trådløs kommunikasjon. Mange land har svært mye lavere grenser for tillatt strålestyrke. Dette er store land som for eksempel India, Kina og Russland. De fleste av disse setter grensen 100 ganger lavere enn oss. Det er med andre ord stor uenighet om hvor sterk stråling som bør tillates.

Det er flere årsaker til uenigheten:

• Man følger ulike forskningstradisjoner. Den tradisjonen vi følger har sine røtter i fysikkfaget, og regelverket er i hovedsak utarbeidet av ingeniører. Andre følger medisinfagets tradisjon, hvor leger og biologer vurderer forskningen og gir anbefalinger om regelverk.
• Man gjør ulike politiske avveininger når forskningen viser mulighet for helseskader, men man mangler absolutte belegg (bevis).
• Noen tar klare føre-var-hensyn og senker grensen eller gir råd til befolkningen om å begrense bruken på grunn av mulighet for skade.
• Andre er teknologioptimister og ønsker å minimere begrensningene på teknologien i håp om nye arbeidsplasser og effektivisering. Norge er i denne sammenheng teknologioptimist.

Årsakene til uenigheten blir nøye forklart i denne boka, slik kan du selv forstå hva som er konsekvensene av å følge de ulike tradisjonene og politiske vurderingene.

Det er ingen grunn til å tro at norske politikere eller myndigheter har baktanker og onde hensikter. Man følger en tradisjon som utviklet seg på 1950- og 60- tallet i USA. Hvorfor denne tradisjonen ble som den ble, handler mye om hvordan trådløs teknologi ble brukt den gangen samt tilfeldigheter, sterke personligheter, næringsinteresser og pragmatikk. Dette kan du lese mer om i kapittel 2.

Vær føre var, og begrens strålingen selv

Bestemmer du deg for at du vil redusere strålingen du utsetter deg selv og omgivelsene for, gir denne boka deg mange gode forslag til hva du kan gjøre. Det viktigste er enkle ting som ikke koster penger, og som så godt som alle land, unntatt Norge, anbefaler at du gjør. De ulike tiltakene kan du lese mer om i kapittel 15 og 16.

Du får også en grundig gjennomgang av ulike føre-var-tiltak du kan gjøre hvis du klikker deg over til emfkunnskap.no, websiden «Bekymret?». Du behover ikke gjøre alt – selv små, enkle grep kan redusere strålingen du påfører deg selv, folk og naturen.

Helseproblemer som kan oppstå

Boka gir også en innføring i hvilke helseskader leger og biologer har forsket seg fram til at kan oppstå som følge av stråling fra trådløs teknologi. Fokus i boka er på kreft, sædkvalitet og barns utvikling. I tillegg er det informasjon om el-overfølsomhet.

Har man helseplager, er det mulig å finne ut om det kan skyldes stråling. Det kan imidlertid være en lang prosess, siden man må gjøre mye testing og analysering selv. Og testingen kan ta tid.

En av grunnene til at dette er vanskelig å finne ut av, er at liknende symptomer kan komme av veldig mange andre ting. Derfor må man også bruke tid på å sjekke om det er andre ting som er årsaken. Det enkleste å leve med, er om det er andre ting som er årsaken. Da er man gjerne på legers fagområde og dermed kan mye rettes opp i. Det er usedvanlig upraktisk å være el-overfølsom i dagens samfunn. Derfor er det noe man ikke ønsker å være! Men det er jo greit å finne ut om man tåler stråling eller ikke. Boka kan hjelpe deg med dette.

Ingen grunn til å hoppe av nettet

En rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) om stråling og helse uttrykker bekymring for at angst for stråling i seg selv kan føre til helseplager. Dette er en reell bekymring, for hvis man tar inn over seg alle mulige skader som er påvist å kunne komme fra strålingen fra trådløs kommunikasjon, er det lett å bli skremt. Men det er ingen grunn til å bli sykelig engstelig og redd. Med litt kunnskap og noen tiltak kan man leve et trygt og sunt liv i vår digitale verden.

De fleste kropper takler stråling greit, bare antennen ikke er altfor tett på kroppen og strålingen ikke varer over for lang tid. Noen kropper takler imidlertid ikke stråling like greit og kan få langtidsvirkninger som kreft og hjerteproblemer. Følger du de viktigste rådene du finner i kapittelet om hvordan man begrenser strålingen, er svært mye gjort.

Noen personer får mer akutte helseplager, slike kan du lese om i kapittelet om el-overfølsomhet. Estimater for hvor stor del av befolkningen dette gjelder, ligger mellom 3 % og 10 %.

Om det er noe du skal være bekymret for når du har lest denne boka, er det konsekvensene som din bruk av mobildata har for alle små dyr, fugler og planter som lever i nærheten av basestasjonene for mobiltelefon. Den enkle måten å hjelpe disse på, er å begrense bruken av mobildata. Dette kommer vi tilbake til i et eget kapittel i boka.

Hvor mye stråling skal man tillate?

Når man skal utforme regler for hvor mye stråling som skal være tillatt, oppstår den samme problemstillingen som for mange andre potensielt skadelige stoffer. Stoffet – i dette tilfelle strålingen – har vi stor nytte av. Å fjerne det helt vil dermed kunne skade samfunnet på mange ulike måter. Men tillater man ganske hemningsløse mengder med stråling, vil det kunne skape andre problemer, fordi mennesker og natur får for mye stråling og blir syke – noe som ikke gagner samfunnet. Man må derfor finne en gylden middelvei. Dette er diskutert i flere rapporter fra ulike utvalg og forskergrupper. Flere slike rapporter blir presentert i denne boka, og de har til dels svært ulike syn på hvor denne middelveien går. Svaret er ikke gitt, men jeg håper at alternativene som presenteres i boka gir deg grunnlag for å ta egne avgjørelser om hvordan du vil bruke trådløs teknologi framover.